ORD OG UTTRYKK BRUKT I OG OM SKOGSDRIFT

Kilder: Rikere Skog, Levende skog, egen skogbruksplan samt egne forklaringer.

Startside og meny

 
   

FAGUTTRYKK

FORKLARING

Avstandsregulering:

Regulering av avstanden mellom trær og treslag i overtette foryngelser for å gi de beste småtrærne bedre utviklingsmuligheter.

Balansekvantum:

Det høyeste hogstkvantum som ved et bestemt kulturprogram kan avvirkes hvert år inntil den en gang i fremtiden kan økes. Balansekvantumet må reduseres for topp og avfall for å komme fram til nyttbart volum.

Bestand:

Et avgrenset skogareal med relativt ensartet tresetting og av en slik størrelse at det kan utgjøre en selvstendig behandlings- og driftsenhet.

Biotop:

Et naturlig avgrenset område med noenlunde ensartet miljø, lokalklima, jordbunnsforhold og plante- og dyreliv. Hver enkelt biotop utgjør et livsmiljø for enkelte planter og dyr. Det er biotopens egenskaper som avhjør hvilke planter og dyr som finnes der.

Bledningshogst:

Skogbehandling som går ut på at trær av alle aldre og dimensjoner skal stå om hverandre, enkeltvis eller i grupper, slik at driftsenheten alltid er flersjiktet og fleraldret. Ved bledningshogst tar en ut trær i alle sjikt, og gjør ungskogpleie, tynning og foryngelse i ett og samme inngrep. Jfr. gjennomhogst.

Bonitet:

Uttrykk for skogmarkas produksjonsevne. Marka graderes etter et bonitetssystem.

Brysthøyde:

1,3 meter over marknivå.

Dimensjonshogst:

Hogst av alle trær som holder et visst mål, uten spesielle hensyn til skogpleie eller foryngelse. Vanlig inntil begynnelsen av 1900-tallet.

Edellauvskog:

Varmekjær lauvskog bestående av for eksempel bøk, alm, ask, lind, eik, lønn og/eller svartor.

Evighetstre:

Se "Livsløpstre".

Fjellskoghogst:

Gjennomhogst eller plukkhogst i fjellskog. Kan også være en blanding av små flatehogster, gruppehogster og bledningshogster.

Flaterydding:

På foryngelsesflater feller en uønsket lauvkratt eller bartrær som ikke er økonomisk lønnsomme, eller som ikke kan antas å vokse naturlig inn i det nye bestandet. Rydding kan også foregå etter at et ungskogbestand er etablert.

Flerbrukshensyn:

Hensyn til flere enn en funksjon av et skogareal, f.eks. virkesproduksjon. dyre- og fugleliv, rekreasjon, vern. m.m..

Foryngelse:

Ofte brukt i betydning av gjenvekst, dvs. småplanter på et areal av en viss størrelse. Foryngelse skjer som regel ved naturlig frøfall fra omkringliggende skog, fra frøtrær eller ved planting.

Frøtre:

Eldre, velutviklet tre som blir spart ved slutthogst for å sørge for naturlig foryngelse. Som regel furu, da gran er stormsvak og mer utsatt for uttørking.

Frøtrestilling:

Åpen hogstform. Ved hogst settes det igjen 1-15 frøtrær pr. dekar for å sikre naturlig foryngelse av furu. Mye nyttet for furu.

Gankvist:

En ekstra topp som begynner midt på stammen, ofte forårsaket av snøbrekk.

Ganning:

Se "styva trær".

Genmodifisering:

Prosess hvor arvematerialet hos et individ (i dette tilfelle en plante) endres ved hjelp av avansert teknologi.

Gjennomhogst:

Hogst av smågrupper av større trær i sjiktet skog med sikte på å få mindre trær opp i drivverdige dimensjoner.

Gjenvekstpleie:

Samlebetegnelse på aktuelle skogkulturtiltak som tar sikte på å sikre etablerte foryngelser en god start.

Grunnflatesum:

Uttrykker et bestans tetthet og er summen av enkelt-trærnes grunnflater pr. hektar målt i brysthøyde. Måles ved hjelp av relaskop. Brukes ved beregning av bestandets kubikkmasse pr. dekar.

Gruppehogst, småflatehogst:

Foryngelse av smågrupper (opptil 2 dekar). Ved gruppehogst utvides småflatene etter hvert, til hele bestandet er forynget.

Hogsmodenhet:

Betyr at skogen på grunn av alder eller andre forhold (råte, tørke o.l.) ikke lenger utnytter produksjonsmulighetene tilfredsstillende.

Hogstklasse:

Hogstklasse 1: Hogstflate før eller under foryngelse. Hogstklasse 2: Tilfredsstillende foryngelse/ungskog. Hogstklasse 3: Yngre produksjonsskog (tynningsvirke har økonomisk verdi). Hogstklasse 4: Eldre produksjonsskog. Hogstklasse 5: Hogstmoden skog (i økonomisk betydning).

Husholdningsalder:

Den alder et tre har ved en bestemt høyde forutsatt at det har utvikle seg luten hindringer av noe slag.

Høydeklasse:

Angir treets volum i forhold til volumet av et nærmere angitt "normaltre" med samme diameter i brysthøyde. "Normaltreets" høydeklasser er 1,0. Et tre med høydeklasse 1,2 har større volum enn "normaltreet" og er dermed både høyere og slankere.

Impediment:

Uproduktive arealer, f.eks. fjell i dagen, grustak o.l..

Livsløpstre (evighetstre):

Levende tre som skal stå igjen ved all skogbehandlig. Skal ligge igjen i skogen når de dør.

Lukkede hogster:

Hogster som enten er begrenset til et areal på maksimalt 2 dekar, eller hvor det etter hogst står igjen minst 16 trær pr dekar. Omfatter hogstformer som bledningshogst, skjermstillingshogst, gruppehogst og fjellskoghogst.

Læger:

Liggende døde stammer.

Massevirke:

Tømmer eller tømmerstokker som på grunn av råte, krok, tennar, gankvist o.l. ikke er av en slik kvalitet at de kan brukes til materialer. Slikt tømmer blir bant annet brukt til papir og cellulose.

Middelhøyde:

Dette er bestandets middelhøyde, en faktor som brukes ved beregning av kubikkmassen pr. dekar.

Midlere og seinere nedbrytningsfaser:

Trevirket er delvis eller helt nedbrutt. Dette vil kjennetegnes med svært løs ved ("mulig å plukke fra hverandre"). I seinere nedbrytningsfaser vil trestammens konturer "forsvinne" i et med marka.

Myr:

I standardene defineres myr etter vegetasjonstype: Furmyr, nedbørsmyr, fattig gras- og starrmyr og rik gras- og starrmyr.

Normalskog:

Tenkt modell av en skog i varig likevekt og med optimal tilstand. Fordelingen av bestand med ulik utviklingsgrad - normal hogstklassefordeling - er et vanlig mål for normalitet.

Nøkkelbiotop:

En nøkkelbiotop er et avgrenset forvaltningsområde som opprettes for å bevare eller nyskape verdifulle biotoper som ikke ivaretas gjennom tradisjonelt skogbruk.

Overstander:

Tre som rager over kronelaget i bestand og stammer fra bestandet forrige omløp.

Plukkhogst:

Skiller seg lite fra hogstormen gjennomhogst, men med større vekt på å ta ut utvokste trær.

Produksjonsevne:

Se "bonitet".

Proveniens:

Lokale "klimaraser"/varianter av et treslag. Treslagenes livsrytme og utseende varierer noe med voksestedet.

Relaskop:

Et instrument til å måle tettheten i bestandet i form av grunnflatesum.

Sagtømmer:

Tømmer eller tømmerstokker som er av en slik kvalitet at de kan brukes til materialer for husbygging, møbler m.m..

Sjiktning:

Skogens (eller bestandets) fordeling i vertikalplanet (høydefordeling).

Skjermstilling, skjermstillingshogst:

En foryngelse med frøtrær, men tettere enn frøtrestilling. Skjermstilling skal både gi ly og frø til foryngelse, frøtrestilling skal bare gi frø.

Skogbryn:

Kantsoner rundt kulturlandskap/overgangssone mellom jordbruks- og skogbrukslandskap.

Skurtømmer:

Se "sagtømmer".

Slip:

Se "massevirke".

Stratum:

All skogsmark deles opp i strata, det vil si at en foretar gruppeinndelinger etter boniteter og hogstklasser:

Styva trær:

Lauvtrær hvor greiner og topp har blitt høstet til vinterfôr for husdyr (lauvingstrær).

Sumpskog:

I standardene defineres sumpskog etter vegetasjonstypene: Lågland viersump, gran - bjørkesumpskog og lauv - viersumpkog.

Tennar:

Tennar vil si at treet har tettere årringer på den eine sida på grunn av bl.a. vindpåkjenning. Dette medfører at de blir hard ved på ei side og laus ved på den andre sida. Dette gir materialer som vrir seg.

Tilvekst:

Forskjellen i tilvekst fra det ene året til det andre. Tilveksten uttrykkes ofte i prosent av det stående volum (tilvekstprosenten).

Tresatt fastmark (ikke virkesproduserende mark):

Mark med lavere produksjonsevne enn det som kreves for å nå opp i laveste klasse på en bonitetsskala.

Tynning:

Hogst av trær som er så store at de gir tømmer eller annet nyttbart virke. Tynning tar først og fremst sikte på gi de gjenstående trærne bedre utviklingsmuligheter og er en viktig del av bestandspleie.

Ungskogpleie:

Regulering i ungskog til fordel for de trærne eller treslag en vil satse på. Kan omfatte rydddingshogst, avstandsregulering eller sprøyting mot uønsket vegetasjon.

Vassdrag:

Vann, elver og sammenhengende bekker som er minst 1 meter brede og som har vannføring hele året.

Verneskog:

Skog som på grunn av sin beliggenhet verner annen skog , dyrka jord eller bebyggelse mot skred, flom m.m., eller som har vanskelige foryngelsesforhold eller dårlig vekst på grunn av sin beliggenhet opp mot fjellet, havet eller langt mot nord.

Voksested:

Voksested er i skoglig behandlinsgøyemed et naturlig avgrenset område med ensartet livsmiljø for plantene. Hvert voksested eller gruppe av liknende voksesteder kan behandles på samme måte.

Økosystem:

Et utsnitt av naturen med alle sine planter og dyr i samspill med det øvrige miljøet. Bestanddelene i økosystemet er bundet sammen i et samvirkende nettverk.


Sist oppdatert den 07.03.00
av Kristen Granum